torsdag 27. januar 2011

Mariamyten

Vi såg i forrige bloggpost at modergudinna ikkje let seg fjerna så lett frå den hebraiske religionen. Ho dukka opp igjen i ulike skikkelsar opp gjennom historien, som for eksempel Asherah, Astarte og Anath. Og no skal vi sjå at det ikkje er så lett å bli kvitt ho i kristendommen heller. I den hedenske religionen var det mange gudinner som likna dei hebraiske, men då kristendommen kom, vart jo alle dei hedenske gudane fortrengt, også dei kvinnelige. Men modergudinna kom tilbake, denne gong som Jomfru Maria.
Dette er altså nok ein bit av historien om modergudinnens tilbakekomst, som eg har skrive om mange gonger før. For meir om dette, sjå tidligare postar.

Den hebraiske gudinna

Eg må innrømma at eg har tenkt på, og skrive om judaismen som ein patriarkalsk og monoteistisk religion der manneguden Jahve er heilt einerådande. Men etter å ha lest boka til Raphael Patai, The Hebrew Goddess, så bør eg nok moderera denne framstillinga. Han fortel nemlig at kvinneguden har fulgt jødane opp gjennom historien, og at ein fremdeles i dag kan sjå spor etter henne bak kulissane. Boka til Patai er ein grundig og skolert gjennomgang av dette temaet. Eg har ikkje tenkt å skriva nokon kritikk av boka, men tar opp ein del trådar som er relevant for min diskusjon om kor det vart av modergudinna:

Modergudinna og dei svarte steinane.

Denne posten er ein del av ein pågåande jakt etter kor det vart av modergudinna. Eg har tidligare skrive ein del postar omkring same tema, og skal no fortsetja i same sporet:
Vil Guds rette mor vennligst reisa seg?
Maria Nemetona
Nattens Dronning 1, 2 & 3
Samsons gåte

Kybele og andre matroner

Eg har tidligare skrive litt om Kybele, som er modergudinna frå Lilleasia, og korleis ho bokstavelig talt vart henta til Roma i år 204 f.Kr. Men det eg ikkje fortalte var at Kybele var ein stein! Eller i alle fall var den versjonen som Romarane drog til bys det. Denne steinen var antagelig ein meteorstein og sto i følge (noken av) kjeldene opprinnelig på fjellet Ida ikkje langt frå Troja. Men så vart den altså frakta til Italia med båt, og då dei var framme ved havnebyen Ostia gjekk det ikkje likare enn at båten gjekk på grunn, og ingen klarte å få den laus. Då blir det fortalt at Claudia Quinta, ei av Romas matroner med eit (intil då) heller frynsete rykte, vassa ut i vatnet og drog båten av grunna med egne hender. Litt av eit kvinnfolk! For denne dåden vart Claudia rekna som ein guddom og tilbedt i Kybeles tempel på Palatinerhøyden under navnet Navisalvia (Saviour of Ships).

Samsons gåte

Den bibelske forteljinga om Samson er ein merkelig historie. Den handlar i korthet om ein mann som er så sterk at han kan slå i hel ei løve med bare hendene. Hemmeligheten bak denne styrken er det lange håret hans, og så lenge han har det er han eit mektig våpen i israelarane sin kamp mot filistinarane. Men dei har også eit våpen, nemlig den vakre Dalila som Samson forelskar seg i. Ho benyttar straks sjansen til å lura ut av han hemmeligheten bak hans styrke, og deretter blir han blinda. Men seinare får Samson styrken sin tilbake og tar ein fryktelig hevn ved å riva ned tempelet til filistinarane og dra mange tusen av dei med seg i døden.
Problemet er korleis vi skal tolka denne historien.

Nattens Dronning 1, 2 & 3

Dei fleste har sikkert høyrt om Nattens Dronning frå Mozarts opera Tryllefløyten. Ho som får helten Tamino til å reisa for å befri dottera hennar Pamina som blir halden som fange av den angivelig vonde trollmannen Sarastro. Men underveis får Tamino høyra at Sarastro tvert om er ein edel prest som har tatt Pamina til seg for å beskytta ho mot den dårlige innflytelsen frå Nattens Dronning. Det heile endar med at ho forsøkjer å ta Pamina tilbake, men så bryt et fryktelig uvær laus. Jorda opnar seg og Nattens Dronning styrtar i avgrunnen. Tilsynelatande ein enkel historie om det gode som seirar over det vonde. Men er det så enkelt? Kven er egentlig Nattens Dronning? Og er ho så ille som Sarastro påsto?

Maria Nemetona

Maria Nemetona


Eg starta i forrige post ein morskapssak på vegne at det heilage gudebarnet som savna sitt opphav. I dag kjem eg med min egen kadidat. Den gudinna som kyrkja kallar Maria, og som mysteriekultane ma. dyrka som Isis, Artemis og Kybele finn vi spor av lenger nord. Ho er den europeiske skogsgudinna, gudinna for fruktbarhet og vokster. Ho vart kalla Diana frå Nemi, men eg har valgt å bruka det keltiske navnet: Guds mor heiter Nemetona. Med dette reknar eg morskapet for etablert, og saken avslutta for min del. Men andre kan jo alltid fabulera vidare!

Vil Guds rette mor reisa seg?

Slektsgransking er vanskelig, og i gudeverda fins det somme tilfelle som er ekstra kompliserte. Det ligg i sakens natur at det ikkje er enkelt å etablera farskapet ved ein jomfrufødsel. Var gudemannens far Jahve, Apollo, Zeus eller var det andre? Saken blir ikkje betra av at også sonen sin identitet er uklar. Er han Jesus, Dionysos, Osiris, Attis, Adonis, Buddha eller Krishna? Eller var det kanskje Orfeus eller Moses som var gjenfødd? På toppen av det heile, viser det seg at heller ikkje mora er så opplagt som ein kan tru. Det kan ha vore Maria, men det kan også ha vore Isis eller Kybele. Eller var det kanskje Artemis frå Efesos eller Diana frå Nemi? Dette er ikkje enkelt. Vi har å gjera med noko så uvanlig som ei morskapssak!

I kjølvatnet til Odyssevs

Odysseen er beretningen om den greske sagnhelten Odyssevs som deltok i krigen mot Troja og som hadde kommandoen over dei greske krigarane som lurte seg inn i byen i den trojanske hesten. Verket, som skal vera skrive av Homer, beskriv heimreisa til Odyssevs etter krigen. Turen tok ti år og fortel mange og utrulege eventyr, men til slutt kom han heim igjen til Ithaka der han kom frå. Men spørsmålet er: Har noko av dette rot i verkeligheten? Og i såfall, kor var det Odyssevs reiste? Kom han for eksempel nokon gong så langt som Italia?

Riviera di Ulisse

Ein reiseberetning frå Terracina og kyststrekningen som byen ligg ved.

Omtrent ti mil sør for Roma ligg det som italienarane kallar for Riviera di Ulisse, altså Odyssevs-kysten. Navnet kjem av at Odyssevs etter den lokale tradisjonen skal ha havna her på sin tur tilbake frå krigen mot Troja. Denne kyststrekningen går frå San Felice Circeo til Gaeta. (Kart over området)

Ein reiseberetning frå NEMI

Hvis du har planar om å reise til Roma er det ingen dum ide å setja av ein dag til å dra ut av byen, spesielt hvis temperaturen kryp over 30 som det ofte gjer om sommaren. Det mest populære utfluktsmålet i dag er kanskje fjellbyen Tivoli og Hadrians villa som ligg like ved. Dette området var ein svært populær feriestad også for dei gamle romarane. Men vi valgte ein annan stad litt lenger sør som var like populær blandt romarane, men som kanskje ikkje er like kjent for dagens turistar, nemlig Albanerfjella som ligg 2 mil søraust for byen. Albanerfjella, eller Colli Albani, er ein ringforma fjellformasjon som er synlig fra Romas utkant. Ringformen kjem av at det er ei vulkankjegle, og innanfor denne ringen ligg dei to vulkansjøene Albanersjøen og Nemisjøen. Disse sjøene er egentlig calderaer, innstyrta krater, som no er fylt med vatn. Av disse to er sjøen Lago di Nemi den minste, men ikke den minst interessante!